Mammaentiltre | 22 år, og alenemamma til tre gutter!

SheIn -Your Online Fashion Cardigan Sweaters

Tørr ikke å være den jeg vil være

  • 05.11.2017 - 21:56

 

Det er litt flaut å innrømme, men jeg tørr ikke å være den jeg faktisk vil være. Jeg er den sjenerte jenta som alltid holder munn. Jeg sier ikke mye, og jeg tørr nesten aldri å åpne meg til noen ansikt til ansikt. Jeg har heller ikke turt å slippet meg litt løs, fordi jeg vet at andre forventer at jeg ikke gjør det. Det er så utrolig teit, jeg vet det. Men jeg tørr ikke å være den jeg vil fordi jeg vet at folk kommer til å reagere, fordi dem ikke er vandt til å se meg som den personen. 

Jeg vil være den som prater med folk uten å være redd for å ikke bli hørt. Det er nemlig det som gjør at jeg ikke sier så mye. Jeg er redd for at ingen hører det jeg sier. Jeg vil også være den jenta som kan gjøre noe barnslig eller være litt mer frempå, men jeg vet at folk ikke tror at jeg kommer til å være sånn, og det gjør meg redd for å faktisk slippe meg litt løs. 

Når jeg fikk i meg alkohol før, så kunne jeg være den som skravlet mye, og den som faktisk kunne danse litt å gjøre litt. Etter at folk har kommentert på at jeg faktisk gjorde sånn og sånn, så turte jeg plutselig ikke å gjøre det lenger.. Folk virker sjokkerte for at jeg gjør det ene og det andre, og da tørr jeg plutselig ikke mer. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sånn. Jeg klarer liksom ikke å være den jeg innerst inne er, fordi jeg er redd for å få kommentarer på det - for da blir det plutselig ikke til at jeg klarer det noe mer. 

Det er så tragisk at jeg er sånn. Jeg vil ikke være sånn! Dette er faktisk noe jeg aldri har sagt til noen før. Men jeg merker at det er en lettelse å faktisk skrive det jeg føler.

Jeg vil virkelig forandre meg som person. Jeg vil tørre å slippe meg løs, og jeg vil ikke være sjenert lenger. Jeg vil ikke være hun stille som sitter i et hjørne. Jeg vil ikke være den jenta jeg har vært i så mange år. Jeg vil forandre meg mye, og jeg håper at jeg kan klare å jobbe med den saken. Jeg vil ikke være redd for hva alle andre mener om meg. Men jeg vet at det kommer til å bli hardt for meg og komme meg ut av den komfortsonen, men hvis jeg skal være den jeg vil være, og den jeg egentlig er innerst inne, så må jeg bare prøve så godt jeg kan. Det kan sikkert ta sin tid, men jeg må bare ta steg for steg å håpe at jeg kan klare å bli den jeg vil etter vært!

"Du er ei hore!"

  • 30.10.2017 - 21:54

Jeg har ofte blitt kalt for mye rar opp igjennom årene fordi jeg har blogget. Jeg har faktisk hatt en blogg siden jeg var 14 år, og det var da i 2009. Jeg har fått hørt at jeg er ei hore, og jeg har fått høre at jeg er løs og at jeg er dum i hodet osv.. Jeg har fått veldig mye skrevet av hatefulle mennesker. Det som er så utrolig synd er at jeg ikke tar meg nær av det lenger. Det er selvfølgelig bra at jeg ikke tar meg nær av det, men det er synd at det skal gå så langt at jeg ikke tar meg nær av å få høre sånt lenger. Det skal normalt sett ikke bli en vane sak å bli kalt opp for stygge ting! 

Jeg har selv valgt og blogge, og jeg har selv valgt å være ærlig og åpen om da ble jeg ble gravid for første gang og andre gang, og tredje gang. Men det er en ting som er sikkert og det er at jeg er ingen hore. Det virker ikke som om at folk egentlig vet hva hore er for noe. Det å være hore vil si at man tar betalt for å ha sex med noen, og det har jeg aldri gjort og kommer selvfølgelig aldri til å gjøre. Jeg er heller ikke løs, haha. Det er nesten litt flaut å si det, og egentlig så har vel ingen noen ting med hvor mange sexpartnere jeg har hatt, men om jeg skal være såppas ærlig så har jeg faktisk bare ligget med under 5 partnere i løpet av mine 22 år. Det er flaut å innrømme på mange måter så lenge de fleste på min alder har ligget med mange flere en det. Så nei, jeg kan ikke akkurat på stå og si at jeg har vært så løs nei, haha huff! Og jeg er vel egentlig veldig glad for at jeg ikke har ligget med så mange også. 

Så greit nok, jeg fikk barn i en alt for ung alder, men det betyr ikke at jeg er ei hore eller at jeg er løs på tråen. Det som er med meg, det er at jeg ligger ikke med folk bare for å ligge med folk, selv om mange tydeligvis tror det. Hvis jeg skal ligge med en gutt, så må det være følelser inni bildet. Jeg ligger ikke rundt med folk bare for å ligge med folk. Jeg må ha følelser for den gutten hvis jeg skal klare å ligge med han, og jeg får ikke fort følelser for noen. Så det å komme i sengs med meg er ikke så enkelt som noen kanskje tror. 

Søket etter det perfekte

  • 23.10.2017 - 15:40

 

Jeg er ikke perfekt, du er ikke perfekt, ingen er perfekte!

Jeg føler at alt handler om å være perfekt om dagen. Det er vel ingen som er perfekte her i verden, hverken når det gjelder utseende eller personlighet. 

Jeg har gjort så mange feil i løpet av livet, og jeg har virkelig fått kjent på den følelsen av å mislykkes med de gale valgene jeg har tatt oppigjennom årene. Men det er sånn livet er! Hadde ikke jeg tatt de valgene jeg har tatt, så hadde livet mitt vært mye annerledes. Det er ikke engang sikkert at jeg hadde hatt barn, og det er heller ikke sikkert at jeg hadde hatt jobb for det. Jeg vet ikke hvordan livet mitt kunne ha vært hvis jeg hadde valgt annerledes. Det er det nemlig ingen som vet om seg selv.

Jeg kunne kanskje ha lykkes mer i livet, eller det kunne ha vært omvendt - at jeg heller hadde hatt det helt forferdelig. Livet mitt er opp og ned som alle andres liv. Jeg har mine perioder i livet der alt føles meningsløst, og alt jeg vil er bare bort ifra verden. Mens andre ganger så har jeg det så utrolig bra, og jeg angrer ikke på noe. Sånn er livet for oss alle uansett. Jeg er så redd for å ta valg her i livet, rett og slett fordi jeg er livredd for å angre på de valgene jeg tar. Det har skjedd så utrolig ofte at jeg har angret på valgene mine, noe som har ført til at jeg nesten aldri klarer å ta rett valg hvis det er noe. Jeg er for redd for både det ene og det andre, det valget kan føre til. 

Det samme gjelder når det er snakk om utseende. Det er så mange som legger seg under kniven om dagen, og jeg skal ærlig innrømme at jeg blir totalt påvirket sånn som mange andre blir. Jeg ser folk som opererer både nese, ansikt, pupper og rumpe. Jeg blir veldig påvirket av det. Det er mange ganger jeg selv har hatt tanken på at jeg vil operere nesa mi fordi jeg hater den, og det har jeg alltid gjort. Jeg synes også at puppene mine og rumpa mi er for små, så der vil jeg også legge meg under kniven, men jeg er for redd for å gjøre det. 

Jeg er redd for at hvis jeg velger å legge meg under kniven, hva kan skje? Jo, det kan skje så utrolig mye. Det kan oppstå komplikasjoner, og det kan hende at det ikke blir bra nok. Det er ikke sikkert at jeg hadde blitt fornøyd med den nye meg, om jeg hadde valgt å lagt meg under kniven. Så der har jeg fremdeles tatt et riktig valg så langt, fordi jeg tørr ikke. Jeg har så lyst fordi alle andre gjør det, så hvorfor ikke - men tenk om jeg ikke blir fornøyd med resultatet, da sitter jeg plutselig der å angrer igjen! 

Jeg tror at livet våres og de valgene vi tar har en mening uten av vi tenker over det. Mest sannsynlig så er det meningen at livet våres er slik det er den dag i dag. Det er sånn livet våres skal være, og da er det vi selv som må velge å gjøre det beste ut av det livet. Dette hørtes sikkert bare teit ut, og alt ble helt sikkert veldig rotete, men jeg følte bare for å få ut litt av tankene mine. Jeg tror veldig mange tar livet for gitt, bare for å leve et liv man egentlig ikke skal leve, og fordi alt tydeligvis skal handle om å være mest perfekt.

Ha sex som 12 åring...

  • 03.05.2017 - 12:07


 

Jeg for det så vondt inni meg når jeg tenker tilbake igjen på den tiden. Jeg gjorde noe veldig dumt som 12 åring, og turte ikke å si noe til min mamma. Jeg har gått å kjent på anger helt siden den dagen det skjedde. Jeg hadde faktisk sex som 12 åring, og latet som ingenting. Jeg ville ikke at noen skulle få vite om det, fordi jeg skammet meg så utrolig mye for det jeg gjorde. Jeg tenkte ikke så mye mer over det etter vært, og levde bare et helt vanlig liv. Eller et helt vanlig liv er vel tydeligvis ikke helt riktig. Jeg hører at folk sier at når de var 12 år så lekte dem og hadde det gøy, men det gjorde ikke jeg. Jeg satt på rommet mitt å spilte eller så på tv. Jeg lekte ikke lenger når jeg var 12 år gammel. 

Uansett jeg tenkte ikke noe over at jeg faktisk kunne bli gravid. Tanken slo meg ikke i det hele tatt den tiden. Jeg var sammen med hun ene venninna mi, og gikk på skolen å drev med masse tull å nevnte ikke noe om det som hadde skjedd i det hele tatt. Jeg var ikke noe stolt over at jeg hadde hatt sex som 12 åring - IKKE i det hele tatt. Jeg var mer skamfull over det jeg hadde gjort, så derfor holdt jeg kjeft til alle, og da mener jeg absolutt alle! Tiden gikk, og jeg fant plutselig ut at jeg ventet en gutt. Mamma var kjempe sur, det var egentlig alle. Jeg ble enda mer skamfull å angret som bare det for at jeg ikke var ærlig med mamma fra første stund, sånn at dette ikke trengte å skje. Jeg skuffet mamma, og alle andre i familien! Men jeg var bare 12 år, og turte ikke å prate om noe sånt til noen. 

Livet mitt ble bokstavelig til et helvete uten like. Jeg mislikte livet mitt, og jeg ble sett ned på som noe annet rart. Til og med mine lærere snakket dritt om meg foran elevene på skolen. Jeg visste ikke lenger hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ville i alle fall ikke gå på noe skole lenger, så jeg sluttet litt før 7 klasse var ferdig. 

Jeg har ikke hatt det noe enkelt siden den tiden. Jeg har slitt så utrolig mye i mange år nå på grunn av dette. Jeg kjenner fremdeles på en skam over at jeg faktisk har gjort det jeg har gjort.  Og det har vært alt for tungt å prate om det i alle år, men det er ikke noe jeg for gjort noe med. Jeg vil jo ikke skamme meg eller på en måte, fordi jeg har jo faktisk klart meg.

Jeg synes f.eks ikke noe om at andre på 12 år skal ha sex. Når jeg tenker på det den dag i dag, så tenker jeg litt sånn som andre tenkte om meg på den tiden jeg var så ung. Men jeg hadde aldri slengt dritt til de personene uansett, og det er ikke bare noe jeg sier fordi jeg selv har vært i den situasjonen. Men fordi jeg er ikke den jenta som går rundt å prater dritt om andre, uansett hva de har gjort i livet. 

Det er veldig synd å si det, men det finnes mange flere av oss som faktisk har blitt gravide i en så ung alder. Det er bare ikke like mange som har vært åpne om det, og det forstår jeg så utrolig godt. Jeg skjønner nesten ikke hvorfor jeg åpner meg opp sånn på en blogg, men jeg har fått høre om så utrolig mange som har vært i samme situasjon som meg, og jeg vet at hvis jeg er åpen med dere, så kan jeg hjelpe noen andre, mens andre kanskje bare blir provoserte, men helt ærlig så driter jeg i de folkene som blir provoserte. 

Selv om jeg har skammet meg over det jeg har gjort i så mange år nå, så er jeg samtidig veldig stolt. Jeg har faktisk klart meg, og jeg har allerede to sønner, og jeg har visst for veldig mange at de har det bra, og jeg har klart meg. Jeg skammer meg over at jeg var 12 år når jeg hadde sex, og at jeg ble mamma for første gang som 13 åring, men jeg er uansett veldig glad for at jeg har klart meg, og for at jeg har Joachim!


Les også: Jeg har bevist for mange at jeg har klart å være ung mor to ganger.

Og: Ødelegger livet med å få barn

Tina - mamma til tre gutter i en alder av 22 år

Ble mamma for første gang som 13 åring, og fikk mitt andre barn som 16. Jeg flyttet også for meg selv som 16 åring, sammen med min daværende samboer. Ble gravid igjen som 21 åring, og er nå alenemamma til tre gutter i en alder av 22 år! Noe du lurer på kontakt meg på epost tinaandreassen@outlook.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no