Mammaentiltre | 22 år, og gravid med nummer tre

SheIn -Your Online Fashion Cardigan Sweaters

Ha sex som 12 åring...

  • 03.05.2017 - 12:07


 

Jeg for det så vondt inni meg når jeg tenker tilbake igjen på den tiden. Jeg gjorde noe veldig dumt som 12 åring, og turte ikke å si noe til min mamma. Jeg har gått å kjent på anger helt siden den dagen det skjedde. Jeg hadde faktisk sex som 12 åring, og latet som ingenting. Jeg ville ikke at noen skulle få vite om det, fordi jeg skammet meg så utrolig mye for det jeg gjorde. Jeg tenkte ikke så mye mer over det etter vært, og levde bare et helt vanlig liv. Eller et helt vanlig liv er vel tydeligvis ikke helt riktig. Jeg hører at folk sier at når de var 12 år så lekte dem og hadde det gøy, men det gjorde ikke jeg. Jeg satt på rommet mitt å spilte eller så på tv. Jeg lekte ikke lenger når jeg var 12 år gammel. 

Uansett jeg tenkte ikke noe over at jeg faktisk kunne bli gravid. Tanken slo meg ikke i det hele tatt den tiden. Jeg var sammen med hun ene venninna mi, og gikk på skolen å drev med masse tull å nevnte ikke noe om det som hadde skjedd i det hele tatt. Jeg var ikke noe stolt over at jeg hadde hatt sex som 12 åring - IKKE i det hele tatt. Jeg var mer skamfull over det jeg hadde gjort, så derfor holdt jeg kjeft til alle, og da mener jeg absolutt alle! Tiden gikk, og jeg fant plutselig ut at jeg ventet en gutt. Mamma var kjempe sur, det var egentlig alle. Jeg ble enda mer skamfull å angret som bare det for at jeg ikke var ærlig med mamma fra første stund, sånn at dette ikke trengte å skje. Jeg skuffet mamma, og alle andre i familien! Men jeg var bare 12 år, og turte ikke å prate om noe sånt til noen. 

Livet mitt ble bokstavelig til et helvete uten like. Jeg mislikte livet mitt, og jeg ble sett ned på som noe annet rart. Til og med mine lærere snakket dritt om meg foran elevene på skolen. Jeg visste ikke lenger hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg ville i alle fall ikke gå på noe skole lenger, så jeg sluttet litt før 7 klasse var ferdig. 

Jeg har ikke hatt det noe enkelt siden den tiden. Jeg har slitt så utrolig mye i mange år nå på grunn av dette. Jeg kjenner fremdeles på en skam over at jeg faktisk har gjort det jeg har gjort.  Og det har vært alt for tungt å prate om det i alle år, men det er ikke noe jeg for gjort noe med. Jeg vil jo ikke skamme meg eller på en måte, fordi jeg har jo faktisk klart meg.

Jeg synes f.eks ikke noe om at andre på 12 år skal ha sex. Når jeg tenker på det den dag i dag, så tenker jeg litt sånn som andre tenkte om meg på den tiden jeg var så ung. Men jeg hadde aldri slengt dritt til de personene uansett, og det er ikke bare noe jeg sier fordi jeg selv har vært i den situasjonen. Men fordi jeg er ikke den jenta som går rundt å prater dritt om andre, uansett hva de har gjort i livet. 

Det er veldig synd å si det, men det finnes mange flere av oss som faktisk har blitt gravide i en så ung alder. Det er bare ikke like mange som har vært åpne om det, og det forstår jeg så utrolig godt. Jeg skjønner nesten ikke hvorfor jeg åpner meg opp sånn på en blogg, men jeg har fått høre om så utrolig mange som har vært i samme situasjon som meg, og jeg vet at hvis jeg er åpen med dere, så kan jeg hjelpe noen andre, mens andre kanskje bare blir provoserte, men helt ærlig så driter jeg i de folkene som blir provoserte. 

Selv om jeg har skammet meg over det jeg har gjort i så mange år nå, så er jeg samtidig veldig stolt. Jeg har faktisk klart meg, og jeg har allerede to sønner, og jeg har visst for veldig mange at de har det bra, og jeg har klart meg. Jeg skammer meg over at jeg var 12 år når jeg hadde sex, og at jeg ble mamma for første gang som 13 åring, men jeg er uansett veldig glad for at jeg har klart meg, og for at jeg har Joachim!


Les også: Jeg har bevist for mange at jeg har klart å være ung mor to ganger.

Og: Ødelegger livet med å få barn

Jeg ble mobbet igjennom hele barneskolen!

  • 18.03.2017 - 21:19

Før jeg ble mamma for aller første gang så var ikke jeg den populære jenta som folk likte. Jeg var den som nesten alle snakket stygt om. Jeg var den jenta som ble stengt utenfor, å den ingen ville være så mye med. Jeg var den som ikke var noe flink i fag, og jeg var den som slet i timene på skolen. Jeg husker den tiden på skolen så alt for godt, og det er ikke noe jeg liker å se tilbake igjen på. Jeg husker så godt at alle jente var så sure på meg og plaget meg fordi jeg hadde pupper, da gikk jeg i 5 klasse tror jeg det var. Jeg ville da ikke dusje sammen med de andre jentene etter gymmen på skolen, etter vært så ville jeg ikke være med i gymmen i det heletatt, fordi alle prøvde å gjøre sånn at jeg skulle få vondt heletiden. Jeg hatet skolen bare mer og mer. 

Jeg ble rett og slett mobbet hver eneste dag på skolen. Jeg var også den første i klassen som fikk mensen og den første til å få masse kviser, det gjorde meg enda mer upopulær. Jeg husker at hvis en gutt begynte å like meg, så prøvde de andre jentene å gjøre alt for at den gutten skulle hate meg. Dem prøvde så godt dem kunne får å få alle guttene til å ikke like meg. Alt endte meg at jeg byttet skole to ganger, og jeg ble like mye mobbet uansett hvor jeg var. Jeg begynte å hate livet mitt, å ville ikke tilbake på skolen i det heletatt. Hver dag jeg skulle på skolen så ble jeg dårlig. Jeg har skulket skolen så alt for mange ganger på grunn av dette. Jeg fikk ofte høre at jeg var stygg og at jeg bare kunne glemme å være med de og de folkene. Jeg fikk høre at det beste hadde vært om jeg ikke kom tilbake igjen på skolen. De ville ikke ha meg på skolen noe mer. 


 

Dessverre så er dette minner som sitter i hodet på meg hver eneste dag, og det gjør vondt å tenke tilbake igjen på. Jeg husker jeg gjemte meg på do opp til flere ganger på skolen, fordi alle var slemme mot meg. Jeg merker at jeg fremdeles er litt sårbar når det gjelder dette ennå. Jeg prøver heletiden å skal vise at jeg er pen nok, og at jeg er bra nok hver eneste dag på grunn av dette. Jeg er eller ikke noe flink til å slippe folk innpå meg, fordi jeg er redd for å bli såret!

Etter at jeg selv har blitt mobbet så mye i løpet av min barndom, så blir jeg forbanna hver eneste gang jeg hører om andre som mobber. Jeg har aldri skjønt vitsen i å prate så jævlig stygt om andre mennesker. Jeg blir så provosert når jeg hører folk prater om hvor stygg den og den er, og hvor "feit" den og den er, eller hvor "tynn" den personen der er. Hva er vitsen? Ingen kan noe for hvordan man ser ut i utseende, og det er faktisk alt for mange som sliter med vekta si, og det hjelper ikke akkurat på at folk skal kritisere andres kropper. Det verste med alt, er at veldig mange tar sitt eget liv på grunn av mobbere! De som mobber for det sikkert jævlig bra meg seg selv ved å kritisere andres utseende og kropp, og deretter høre at den personen er død. 

Jeg veide 38 kilo før jeg ble gravid!

  • 05.03.2017 - 19:28

Nå kommer vel sikkert mange til å hate meg så lenge jeg skriver dette her. Men jeg veide faktisk bare 38 kilo før jeg ble gravid. Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig veide så lite, men jeg har slitet med at jeg gikk mye ned i vekt for tre år siden. Jeg har ikke prøvd på å gå ned i vekt, og det har faktisk plaget meg i lang tid. Jeg har prøvd å spist masse uten å ha lykkes med det. Problemet har vel også vært det at det var ikke så mye mat som skulle til før jeg ble alt for mett. 

Dessverre så er det veldig fyfy å prate om hvor lite man veier, men det er tydeligvis helt greit å prate om hvor mye man veier, noe jeg føler blir litt for dumt. Det er like fælt å veie for lite som det er å veie for mye. Jeg har i så lang tid håpet på å kunne veie mer en det jeg har gjort, men samtidig så har jeg aldri vært fornøyd med kroppen min. Før jeg ble gravid så synes jeg at jeg så "stor" ut selv om vekta mi var lite. Men når jeg ser på bilder av meg nå fra i sommer, så blir jeg nesten sint på meg selv for at jeg kunne tenke noe sånt om kroppen min. Jeg var jo tynn, men det er vel sånn med oss alle jenter - vi blir stort sett aldri fornøyd! 



Nå som jeg snart er halvveis i svangerskapet så veier jeg fremdeles mindre en det man skal veie etter min høyde. Det er nesten litt sykt å tenke på. Jeg håper at jeg kommer til å ha en "normal" vekt for høyden min når jeg er ferdig med graviditeten. Det er også sikkert galt av meg å si det. Jeg vet det er mye kropps press blant unge, men det skal ikke være noe galt å ville ha en vekt man vil ha. Alle vil være fornøyd med seg selv. Jeg skal være ærlig å si at den vekta som er normalt for meg som er så lita er rundt 48-50 kilo. Og jeg håper at jeg kommer til å bli fornøyd med min egen vekt etter vært når jeg er ferdig med graviditeten. På mange måter så har ikke vekten så mye å si så lenge man er fornøyd med kroppen sin, men det å veie 38 kilo når man er 21 år er ikke så behagelig. Så derfor håper jeg at vekta mi kommer til å være litt større når jeg er ferdig med å gå gravid. 

Tina - Venter mitt tredje barn i en alder av 22 år

Ble mamma for første gang som 13 åring, og fikk mitt andre barn som 16. Jeg flyttet også for meg selv som 16 åring, sammen med min samboer. Nå er jeg gravid igjen med barn nummer tre i en alder av 21 år! Noe du lurer på kontakt meg på epost tinaandreassen@outlook.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no