Mammaentiltre | 22 år, og gravid med nummer tre

SheIn -Your Online Fashion Cardigan Sweaters

Hva som ligger bak navnet til Joachim

  • 06.06.2017 - 16:00



Når jeg skulle finne navn til Joachim, så satt jeg lenge å tenkte ut hva jeg skulle kalle han. Jeg ville egentlig ha et navn som betydde noe, og ikke bare ta et navn bare for å ta et navn. Jeg tok all ansvar med å velge navnet til Joachim alene, og det var heldigvis greit for pappaen hans også. Når jeg var rundt 11 år til 13 år så var jeg veldig glad i å høre på musikk, og hørte veldig mye på noe som heter H.I.M! Også hadde jeg en onkel jeg så veldig opp til, og som alltid hadde vært der for meg i alle år. Han er bare 4 år eldre enn meg, så vi har gjort veldig mye sammen og har opplevd veldig mye sammen. Vi var nesten som søsken en god periode, så navnet hans var også noe jeg ville ha i navnet på min første sønn. Min onkel heter nemlig Kim, så der kommer navnet Joachim. Han skrives jo som dere ser JoacHIM, men vi sier jo JoaKIM. Så grunnen til navnet hans er rett og slett på grunn av min musikk smak for mange år siden, og etter min onkel som jeg så opp til i mange mange år. Jeg er fremdeles veldig glad for navne valget. Jeg tror faktisk ikke at alle egentlig har visst grunnen til navnet hans før. Det er ikke noe jeg har sagt til noen. Eller den som fikk vite grunnen til det var faktisk mamma, og det husker hun veldig godt fremdeles også, så det navnet satte nok spor i henne også, haha!

Jeg liker best navn som har en mening, eller en historie! 

Ikke et helt vanlig liv som 16 åring

  • 12.05.2017 - 21:26

Jeg har ikke akkurat levd mitt liv som 16 åring på samme måte som alle andre har gjort. Når jeg var 16 år så fant jeg jo ut at jeg ventet mitt andre barn allerede. Jeg husker at jeg ble livredd av den tanken, men samtidig så følte jeg meg ganske rolig av tanken på det også. Når jeg fant ut at jeg var gravid med nummer to som 16 åring, så fant jeg veldig fort ut at jeg ville flytte ut ifra huset til mamma. Jeg ville klare alt av ansvar selv uten at mamma skulle si noe eller gjøre noe. Jeg ville klare alt helt selv. Joachim var jo ikke helt klar for å flytte med meg på den tiden, så han ble faktisk boende hos mamma mens jeg flyttet. Jeg følte meg litt jævlig når jeg bare flyttet ifra barnet mitt, men det var det mest riktige for oss alle sammen. Heldigvis så flyttet jeg ikke noe lenger en 5 min unna mamma med å gå, så jeg var ofte borte hos mamma både som gravid og tiden etter. 

Så allerede som 16 åring så har jeg vært veldig selvstendig, og jeg er fremdeles veldig glad for at jeg tok den sjansen å flytte ut. Jeg flyttet jo også sammen med pappaen til Marius, så jeg var jo ikke helt alene med ansvaret, men jeg fikk leve et ordentlig liv sånn som de som skal bli mødre skal gjøre. Jeg følte på en måte at jeg hadde fått en ordentlig familie når jeg flyttet for meg selv sammen med en samboer. 

På førsten når jeg skulle sove i min egen leilighet så var jeg veldig redd å lengtet hjem for å være ærlig. Det var litt skummelt å skulle bo alene, og hvis samboeren min var borte så var jeg helt alene - det var bare skummelt de første dagene heldigvis. Det tok egentlig ikke så lang tid før jeg elsket å bo i min egen leilighet. Men det var mye ansvar å bo for seg selv. Plutselig så måtte jeg vaske klær og henge opp klær, og jeg måtte vaske hele huset, og jeg måtte lage middag hver eneste dag, og selvfølgelig handle inn mat som vi skulle ha. Det var litt morsomt på førsten, men etter vært så ble alt et ork, haha. Men jeg har vokst veldig mye av å ha flyttet for meg selv i ung alder. Hadde jeg ikke hatt noen barn i det hele tatt, så ville jeg nok ha bodd hjemme hos mamma litt lenger, men når jeg fikk barn og da i alle fall barn nummer to, da syntes jeg det var på tide å stå på mine egne bein og ta ett ansvar med å flytte i egen leilighet!







 

Jeg er veldig stolt

  • 04.04.2017 - 19:52

Jeg må jo innrømme at jeg er veldig stolt over hvordan jeg faktisk har klart meg med tanke på at jeg fikk min første sønn som 13 åring, og at jeg fikk min andre sønn som 16 åring. Jeg flyttet til og med for meg selv allerede som 16 åring fordi jeg ventet et barn til. Jeg husker jeg var så stolt over at jeg endelig hadde fått min egen leilighet som jeg kunne bestemme over, samtidig som at jeg skulle få barn nok engang. Jeg hadde kontakt med barnevernet begge gangene, og begge gangene så klarte jeg å vise for de at jeg var en flink mamma. Jeg var så glad når jeg fikk beskjed om at de ikke hadde noen grunn til å følge med på meg lenger, fordi de så at jeg var en god mor!

Når jeg tenker meg om så har jeg virkelig klart livet som ung mor to ganger ganske så greit. Jeg har virkelig fått gjennom gått mye i løpet av livet, og jeg har hatt veldig mange nedturer opp igjennom årene som ung mor, men herregud så stolt jeg egentlig er over meg selv med tanke på at jeg har klart meg så bra som det jeg har gjort, selv om jeg har hatt verdens verste mot gang mot meg.


 

Jeg har klart å gi barna mine den tryggheten de fortjener, og de har tak over hodet og alltid mat på bordet, og de får til og med ting de vil ha i ny og ned. Jeg har alltid hatt regler på barna mine. Jeg er den type mammaen som synes at alle barn i alle hjem skal ha regler å forholde seg til. 

Når det gjelder Joachim som går på skolen, så er det alltid lekser med engang han er ferdig på skolen eller så får han ikke lov til å gjøre noe annet før det er gjort. De begge to har inne tider når de er ute. Joachim har lov til å være ute litt lenger en Marius med tanke på at han er litt eldre. De begge to skal ta med tallerken sin tilbake på kjøkkenet når de er ferdig med å spise. Og jeg synes de skal kaste søpla i søpla å ikke på bordet eller andre plasser. Når de har lekt på rommene sine, så skal de også rydde opp igjen. Og de skal ikke sitte så lenge på nettbrett i hverdagen, de har lov til å sitte litt lenger på nettbrett i helgene, men det er bare hvis det er stygt vær ute. Er det fint vær så synes jeg at de skal prøve å være mer ute en inne. Som dere ser så er det ikke strenge regler jeg har, men det er uansett regler - og det er noe jeg synes er viktig i alle hjem. 

Ødelegger livet med å få barn

  • 22.03.2017 - 19:35

Hvorfor har jeg ødelagt livet mitt bare fordi jeg har barn? Hvorfor er det alltid sånn at hvis man får barn uansett ung eller ei så skal noen komme å si at vi ødelegger livene våres av å få barn? Livet blir slettes ikke ødelagt av å få barn. Vi blir forpliktet, men vi ødelegger ikke livet for det. Alle er forskjellige, og heldigvis for det. Noen synes kanskje det å bli forpliktet til livet er skummelt, mens andre liker det. Jeg trives veldig med å være mamma, og tror livet mitt hadde føltes mer "ødelagt" om jeg ikke hadde hatt barn. Jeg lever for barna mine, og angrer ikke på at jeg har barn i det heletatt. Jeg ble mamma litt for ungt, men jeg har virkelig vokst på de årene som mamma også, men jeg anbefaler ingen til å få barn så tidlig, men uansett så har jeg ikke ødelagt livet mitt av det. 

Jeg hadde ikke et fint liv før jeg ble gravid eller ble mamma for første gang. Jeg har alltid vært den alle har sett ned på, og den alle pratet dritt om. Når jeg ble gravid og mamma for første gang, så ble ikke ting noe bedre for å si det sånn. Jeg ble snakket enda mer stygt om, og fikk dritt slengt etter meg uansett hvor jeg viste meg - men fy fader så mye sterkere jeg har blitt på grunn av alle de fæle menneskene. Jeg vil på mange måter si at barna mine har reddet livet mitt, og ikke ødelagt livet mitt. Hadde ikke jeg fått barna mine, så er det ikke engang sikkert at jeg hadde sittet her i dag. Det var faktisk så ille at jeg ville ta livet mitt opp til flere ganger før jeg i det heletatt fikk barn. Da var jeg bare egoistisk å tenkte bare at jeg ville slippe å bli mobbet, men når jeg fikk barn så tenkte jeg ikke på den måten lenger, jeg hadde ikke bare meg selv å tenke på, uansett hvor vanskelig livet mitt var. 

Jeg kunne jo ønske at jeg var litt eldre når jeg fikk mitt første barn, men det er den tiden jeg fikk Joachim som har gjort meg sterk, og jeg ble enda sterkere når jeg fikk Marius. Selv om det har vært mange vanskelig dager/måneder eller år, så har det vært verdt det. Jeg elsker livet som mamma, og jeg er så takknemlig for at jeg er en av de heldige som faktisk kan bli det.












Jeg har slettes ikke ødelagt livet mitt av å få barn!

Følg gjerne blogge min på Instagram og Facebook!

Tiden rett etter fødselen 2012

  • 14.03.2017 - 11:35

Nå i det siste så har jeg begynt å tenke litt på fødselen. Jeg er jo faktisk halvveis i svangerskapet allerede, så det er jo ikke lenge til fødsel. Jeg har begynt å grue meg litt, men når jeg tenker på fødselen jeg hadde i 2012 så burde jeg ikke grue meg. Fødselen med Marius i 2012 gikk jo så utrolig fint. Jeg husker hvor utrolig lykkelig jeg var rett etter fødselen. 


 

Når jeg fikk Joachim så ble jo han tatt med keisersnitt, og jeg klarte nesten ikke å gå ordentlig på flere dager etterpå. Så jeg husker når jeg nettopp hadde født Marius vaginalt så var jeg så utrolig stolt, og følte meg veldig frisk når jeg gikk fra å ligge og føde med smerter, og rett etterpå så kunne jeg bare reise meg opp med Marius å legge meg i en annen seng uten smerter. Jeg følte meg så utrolig frisk å rask. Eneste når jeg hadde vondt var når jeg skulle tisse, men det er vel kanskje ikke så rart når det hadde kommet ut en gutt på litt over 3 og en halv kilo ut av meg, han var nesten 4 kilo. Men jeg slapp jo å sy og alt som var, så jeg var i lykkerus rett etter fødselen med Marius. Ikke hadde jeg noe fødseldepresjon rett etter fødselen eller, det hadde jeg med Joachim! Jeg fikk mine dager med Marius også, men det var når jeg hadde kommet meg hjem, men det var mye fordi jeg ble sliten - og som noen av dere vet så hadde jeg nok engang barnevernet på nakken, og det var nok de som tok knekken på meg. Det var så slitsomt å ha de masende på meg fra da jeg kom hjem fra sykehuset. De ble litt for slitsomme. Jeg vet dem bare gjorde jobben sin, men dem kunne ha latt meg få litt tid å ikke begynne å mase og stresse meg med engang. Heldigvis så klarte vi å vise dem at vi klarte oppgaven bra, så dem var ikke hos oss så alt for lenge. Jeg husker jeg ble så overlykkelig når de fant ut at dem ikke hadde noe behov for å følge med på oss lenger.

Men når jeg tenker på den fødselen jeg hadde med Marius, så har jeg egentlig ingenting å grue meg for. Selve fødselen gikk jo veldig bra. Det var ikke noe godt å føde, det skal jeg ærlig innrømme, men det var ikke så vondt som jeg hadde trodd eller. Man hører ganske mange skrekk historier om fødsler, men jeg tror ikke folk skal høre så mye etter det alle andre sier. Alle fødsler er forskjellige, og jeg kan ikke akkurat si at min fødsel var så veldig vond å skummel - eller det var jo vondt, men samtidig ikke. 

 

"Når blir du bestemor, mamma?"

  • 27.02.2017 - 19:30



I en god stund så har Marius spurt meg om når jeg egentlig har tenkt til å bli bestemor. Tenk det, han har begynt å spørre om det allerede. Han skjønner nok ikke helt hvordan dette foregår enda. 

Jeg sier til han at jeg ikke blir bestemor før han og Joachim har blitt voksne, og får barn. Så det er mange år til jeg blir bestemor! Marius prater på barn heletiden, og sier nesten hver eneste dag - at når han blir voksen så skal han ha barn. 

Joachim begynte å snakket om at han var litt usikker på hva han ville bli når han ble stor, men en ting var sikkert - det var det at han skulle iallefall bli russ, fordi det så veldig morsomt ut. Og den drømmen tror jeg de fleste unge som er helt slukt i russekort tenker. Men i det Joachim sa det, så kom Marius med den igjen - jeg skal ikke bli russ, jeg skal bli pappa. Og Joachim faller i latter, og prøver å sier det at han må jo gå på skolen, og få jobb og kjøpe seg hus før han kunne bli pappa. Marius var heldigvis enig i den, men det var fremdeles veldig viktig å få frem det at han skulle bli pappa. 

Litt skremmende at han allerede har begynt å tenke mye på det allerede, og at han maser på når jeg kan bli bestemor, men forhåpentligvis så er dette bare noe han sier nå. Han er ikke gamle gutten enda, så jeg håper for all del at han forandrer mening når han blir eldre. Jeg håper på å få masse barnebarn, men jeg håper selvfølgelig at barna mine skal ha utdanning og være i full jobb, og ha et stabilt forhold og eie et hus før dem tenker på barn. Alle foreldres drøm er vel at barna skal få den utdanninga de vil ha, og at alt er på stell før barn kommer inn i bildet. 

Det var jo også drømmen til moren min når det gjaldt meg, men helt slik ble det jo ikke. Så man vet jo aldri, og i og med at jeg selv er ung mor så kommer jeg ikke til å kappe av de fingrene hvis dem blir pappa som ung, men jeg skal prøve alt jeg kan for at dem ikke skal følge mine fotspor. Det å være ung mor har ikke vært lett. Men på en annen side, så tror jeg ikke gutter er like tidlig ute som det jeg var. 

Joachim er heldigvis veldig på den at han skal ha utdanning, og jobb før han skal ha noe barn. Han var ikke engang sikker på om han noen gang ville ha barn eller, men det kunne jo hende at han ville ha det en gang i fremtiden, men det var ikke akkurat noe han tenkte på nå. Og heldigvis for det, tenker jeg, haha. 

Joachim har nok også virkelig skjønt hvor vanskelig ting har vært for meg når jeg fikk han så ung. Han bodde jo til og med hos moren min, og kalte henne for mamma. Så han har opplevd veldig mye, og jeg å mamma har ikke vært redde for å si hvordan alt har vært, og hvorfor ting har vært sånn det har vært. Joachim har vært veldig forståelsesfull når det gjelder alt som har skjedd, og vi har sagt at mye av grunnen for at ting har vært slik det har vært, er fordi jeg ble mamma som alt for ung. Så det er ikke noe smart å få barn alt for tidlig. 

Så når det gjelder Joachim, så er jeg ikke så redd for å bli bestemor alt for tidlig. Jeg har ikke trua på at Joachim kommer til å få barn som alt for ung, men må si jeg blir veldig skeptisk på Marius, haha. Neida, det er nok bare noe han sier nå. Jeg håper jo selvfølgelig på at de begge to får barn en dag. Men helst når alt er på stell, og dem har fått opplevd livet litt, og i alle fall har et stabilt fohold og har den jobben de vil ha, og at de eier sitt eget hus. 

Så forhåpentligvis så er det veldig, veldig mange år til jeg blir bestemor! Men det er litt morsomt å høre på Marius når han prater på det heletiden, haha!

Gratulerer med morsdagen alle mødre!

  • 12.02.2017 - 13:03

I dag er det morsdag, og det er mødre som skal få mest oppmerksomhet i dag. Vi pleier ikke å gjøre så veldig mye ut av morsdagen og farsdagen sånn egentlig. Det er jo i teorien barna som skal overraske mødrene sine, og ikke samboeren din. Her i hus så har vi aldri feiret morsdag og farsdag. Men uansett så synes jeg det er viktig å bare gratulere mødrene, og at vi kan få litt mer oppmersomhet en ellers. 

Det å være en mamma er en veldig stor oppgave, og det vet jeg alt om! Jeg er mamma til to gutter, og jeg skal ærlig innrømme at det har vært utfordrene, og det er fremdeles veldig utfordrende. Vi foreldre er de viktigste i barnetsliv, og vi mødrene har gått med de barna i 9 måneder før de kom til verden til og med. Vi mødre blir på mange måter bedre kjent med barna en noen andre med tanke på at vi har kjent de i magen og vi har ofret mye for å få de barna vi har. 


 

Selv om det å være mamma er en stor oppgave, og et veldig stort ansvar så er jeg overlykkelig for at jeg er mamma. Jeg har i hele mitt liv drømt om å få bli mamma, og nå er jeg mamma til to gutter, og venter nok engang et barn.

Jeg synes at alle mødre som er der for barna sine skal få en klapp på skulderen. Det er et stort ansvar, og en fryktelig stor jobb å være mamma, men det er så verdt det.


 

Så gratulerer med morsdagen alle mødre der ute. Dere gjør en god jobb, og dere er en god mor selv om det ikke føles slik alltid. Barna dine elsker deg høyere en alt annet, og en god mor elsker også barna sine høyere en alt annet! Det er et mirakel og en utrolig spennende og krevende oppgave vi har hatt, og kommer til å ha fremover!♥

Tina - Venter mitt tredje barn i en alder av 22 år

Ble mamma for første gang som 13 åring, og fikk mitt andre barn som 16. Jeg flyttet også for meg selv som 16 åring, sammen med min samboer. Nå er jeg gravid igjen med barn nummer tre i en alder av 21 år! Noe du lurer på kontakt meg på epost tinaandreassen@outlook.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no