Mammaentiltre | 22 år, og alenemamma til tre gutter!

SheIn -Your Online Fashion Cardigan Sweaters

Ønske liste til Niklas - jul

  • 16.11.2017 - 20:18

//affiliatelink//

Nå er det ikke lenge til det er jul. Jeg har allerede begynt med julehandelen, men mangler fremdeles å handle inn litt til barna mine. Jeg har ikke tenkt til å kjøpe noen julegaver til Niklas i år. Han er jo veldig liten og skjønner ingenting av julen enda. Så derfor skal andre få lov til å kjøpe julegaver til han, også kan jeg heller kjøpe noe til han hvis det er noe jeg føler han trenger, eller vet at han trenger men som han ikke får til jul.

Her er noen ting jeg ønsker til han!

Lekematte -  Den er det faktisk 20% rabatt på nå, og kan kjøpes HER!

 

Akebrett - Den er det 10% rabatt på nå, og kan kjøpes HER!

 

Kulebane - Den er det 10% rabatt på nå, og kan kjøpes HER!

 

Smartphone med lyd - Den kan kjøpes HER!

 

 

 

 

Rangle og bitering i ett - Den kan kjøpes HER!

 

En valp med lyder - Den kan kjøpes HER!

Kanskje det var noen tips for dere andre også som har noen små barn i familien! ;-) Dem har i hvert fall tilbuder på Lekmer.no

En stor gjensynsglede

  • 14.11.2017 - 20:26

Jeg trodde faktisk at jeg kom til å bli veldig lei meg første gangen jeg kom til å se snøen dale ned igjen. Men jeg ble egentlig litt glad når jeg så hvor glad barna mine ble av å se snøen. Det ble en stor gjensynsglede for barna mine å se snøen igjen. Dem har spurt meg opp til flere ganger om når snøen kommer, og i dag så kom den. Jeg skjønner jo selvfølgelig at det er kjempe koselig med snø for barna. Nå har det jo bare vært kaldt og trist ute, så jeg skal innrømme at jeg og ble litt gladere inni meg når snøen faktisk kom, og det ble litt lysere og triveligere ute. 

Snøen fikk meg faktisk til å begynne å tenke litt på julen også. Barna mine gleder seg veldig mye til jul nå, og jeg skal innrømme at jeg gleder meg til å pynte til jul. Julen er jo veldig koselig selv om det er et stort mas også. Nå håper jeg bare at det blir en hvit jul, istedenfor en trist og kjedelig jul som det faktisk har vært nå i det siste!  

 

 

Jeg vil alltid beskytte dem igjennom det vanskelige livet

  • 14.11.2017 - 13:52

Nå i det siste så har jeg slitet veldig mye. Jeg har egentlig hatt det litt vanskelig igjennom hele 2017, men det tar aldri slutt heller. Jeg er så glad for at jeg har barna mine igjennom denne tiden her. De får meg til å smile og le, og de får meg til å ville stå opp om morgen. Hadde jeg ikke hatt barna mine, og ting hadde vært litt sånn som nå, så hadde jeg nok ikke villet stått opp, og jeg ville nok ikke ha sett noe mening med livet.

Barna mine er nok det beste som har skjedd meg på mange måter. De får meg igjennom vanskelige perioder, og jeg vil dem alle det beste. Jeg vil at de skal bli lykkelige, og jeg vil at de skal klare å oppnå det dem vil. Jeg håper at de kan klare å få et kjempe fint liv opp igjennom årene, selv om jeg vet at de også kommer til å oppleve mye vondt - det har vel litt med livet å gjøre. Alle må oppleve litt motgang, det er det som viser oss at vi faktisk lever. Men jeg håper at jeg klarer å vise dem verdien i livet, og at det er i motbakken det går oppover.. 

Jeg vil beskytte dem i alt som gjør vondt. Jeg vil ikke oppleve og se barna mine lei seg og såret, selv om jeg vet at det også kommer til å skje mange ganger opp igjennom årene. Men jeg håper at jeg alltid kan få de til å få det bedre av å kunne prate med meg. Jeg håper at jeg kan gi dem såppas så stor trygghet og beskyttelse at dem kan prate med meg om alt som kommer til å gjøre vondt. 

Jeg har opplevd så utrolig mye selv, at jeg håper at jeg kan være den mammaen som faktisk får sønnene mine til å få et perfekt liv selv om det kan bli tøft! Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å oppnå nå, og det ble kanskje litt rotete. Men jeg har virkelig fått opplevd livet på både godt og vondt, og alt jeg vil er å beskytte barna mine til å ikke få det like vondt som det jeg har hatt det. Jeg vil at de skal klare seg bra på skolen, og jeg vil at de skal få den trua på at dem faktisk kan oppnå akkurat hva dem vil. Jeg vil at sønnene mine alltid skal følge drømmene sine uansett hvor vanskelig det kan være. Jeg vil bare at sønnene mine skal bli lykkelige igjennom hele livene sine!

 

Svar på spørsmål - hva kaller guttene moren min, hvorfor ammer jeg ikke++

  • 13.11.2017 - 17:18

 

Kaller guttene dine moren din for mormor? Eller sier de navnet hennes?

Joachim sier navnet hennes, mens Marius kaller henne for mommo, og det kommer nok Niklas til å gjøre også ;-)

 

Hvor høy er du egentlig?

Jeg er ikke helt sikker, men tror jeg var 156 eller noe sist jeg målte meg. Nei seriøst jeg er faktisk ikke sikker, men jeg er rundt 154-157 et sted!

 

Hvorfor ammer du ikke barnet ditt?

For meg så var ikke amming noe jeg så på som noe alternativ. Jeg har prøvd å amme både Joachim og Marius, og det gikk ikke så bra noen av gangene, så jeg ville rett og slett ikke gjøre det med han siste heller. Samtidig som at det var jo litt av hvert som skjedde på sykehuset, så jeg er veldig sikker på at alt bare ville ha blitt veldig stressende og fælt for meg. Han slet jo veldig med å få i seg mat, så da måtte jeg uansett bare ha sittet mye på et rom å pumpet ut melka hans istedenfor å amme han på sykehuset. Også har det vært litt mye rundt hodet på meg i det siste, så jeg tror ikke det hadde vært sunt for noen av oss om jeg hadde ammet. Og morsmelkerstatning er ikke noe verre en å amme, og når jeg gir han mme så er det lettere for meg å vite hvor mye han får i seg.

 

 

Hvor gamle er søsknene dine?

Jeg har søsken på både mammas side og på pappas side, så de alle søsknene mine er 16, 13, 10, to av de er 9, nei de er ikke tvillinger det er den ene på pappas side og den andre på mammas side, haha. Også har jeg ei på 6 og den siste på snart 3 år. Så jeg har noen søsken for å si det sånn ;-)

 

Synes du Marius og Niklas er veldig like på mange måter med tanke på at de har samme far?

Jeg ser noen likhetstrekk på de alle barna mine egentlig. Så det er ikke så godt å si, men de alle har jo kommet ifra meg, så litt like er dem nok alle tre uansett!

 

Noe mer dere lurer på, så er det bare å spørre ;-)

Jeg ville bare reise hjem

  • 12.11.2017 - 21:25

 

I helgen så var Joachim borte hos pappaen sin igjen, så da ble jeg alene med disse to herlige guttene. Så på fredag så ble det jo litt sent med tanke på at jeg skulle møte pappaen til Joachim, så da ble det mat ifra mc donalds på oss. Marius ble jo så glad for at vi skulle spise mat der ifra, men ble litt skuffet over at jeg ikke ville sitte der å spise, haha. På lørdag så ble det faktisk bare meg og Niklas. Marius fant ut at han ville sove borte, så da skulle han jo naturligvis få lov til det. Så lørdagen ble egentlig litt for stille, haha. Niklas er liksom så rolig, jeg merker nesten ikke at han er i hus i det hele tatt, men jeg fikk heldigvis litt besøk på dagen, også reiste jeg bort en tur litt senere på kvelden før det ble legge tid på Niklas. 

Selv om jeg ikke hadde store barn med faste leggetider, så reiste jeg hjem ganske tidig får å legge Niklas i fast leggetid. Det hadde helt sikkert ikke gjort noen ting om jeg hadde vært borte lenger, men jeg er sånn som liker rutiner selv om han bare er 3 måneder gammel. Og så har jeg blitt veldig hjemmekjerr i det siste. Trives mye bedre hjemme om kveldene enn borte, spesielt når jeg vet jeg har barn i hus. Hadde jeg hatt helt barnefri så hadde jeg nok ikke ville ha sittet hjemme resten av kvelden. Jeg er litt rar akkurat der. Med barn så er hjemmet alltid best, uten barn så klarer jeg ikke å sitte hjemme, haha!

Gratulerer med farsdagen alle fedre

  • 12.11.2017 - 13:47

Da var det farsdag igjen. Det er ingen dag jeg gjør så veldig mye ut av til min pappa eller mine barns pappa. Hadde jeg fremdeles bodd sammen med pappaen til barna så hadde jeg nok gitt han litt ekstra. Da skulle han ha fått akkurat den frokosten han ville ha hatt, og han skulle ha fått en pakke av guttene. Men når jeg ikke bor med han så gjør jeg ikke så mye ut av det naturligvis.

 

Desverre så er det ikke alle pappaer som fortjener oppmerksomhet på denne dagen. Det finnes så alt for mange fedre som ikke tar ansvar for sine barn. De fedrene er ikke ekte fedre selv om det er av eget kjøtt og blod. Men heldigvis så finnes det mange gutter her i verden som stiller opp for de barna som ikke har noe pappa, og de fortjener oppmerksomhet selv om de ikke er de biologiske fedrene!

Så til alle fedre som faktisk tar ansvar - gratulerer med farsdagen!

Ble mamma som 13, 16 og 22 åring!

  • 10.11.2017 - 11:00

Jeg ble mamma som 13, 16 og 22 åring. Har merket forskjell på det å bli mamma i de forskjellige årene.

 

Mamma som 13 åring

Det å bli mamma som 13 åring har vært alt annet en enkelt. Jeg slet så utrolig mye når jeg ble mamma så ung. Det er ikke bra i det hele tatt å bli mamma i en så ung alder, og det har jeg virkelig fått kjent på. For det første så var jeg jo bare barnet selv dessverre, så det å ta vare på noen flere enn bare meg selv på den tiden var rett og slett vanskelig. Så det endte med at jeg fikk veldig mye hjelp av mamma. Det var en lang periode Joachim kalte både meg og moren min for mamma, men da fant barnevernet ut at mamma fikk ta seg av det ansvaret med å være den han skulle kalle for mamma. Så det ble til at hun ble kalt for mamma, mens jeg ble kalt for Tina. Også forklarte vi han hele situasjonen etter vært, og helt siden 2014 så har han kun kalt meg for mamma, også kaller han moren min for Trine. Men han har hele livet blitt forklart at det er jeg som er den ekte mammaen, så det er det som har gjort alt så enkelt for oss i etter tid. 

 

 

Mamma som 16 åring

Når jeg ble mamma igjen som 16 åring, så tok jeg alt ansvar selv. Det var uvant og litt tungt. Jeg hadde mine dager der også da jeg bare begynte å gråte fordi jeg følte jeg ikke var bra nok som mamma. Men jeg fant jo fort ut at jeg var veldig flink allikevel. Jeg måtte bare ha trua på meg selv. Det var hos meg han ble rolig, og det var meg han ble knyttet til. Jeg vokste utrolig mye på den tiden jeg fikk Marius. Og det var ikke ofte jeg hadde hjelp når det gjaldt han. Fremdeles så er det jeg som har han mest, og det er ikke mye barnepass jeg har på han den dag i dag heller. Jeg har rett og slett blitt veldig avhengig av han, og liker aller best å ha han hjemme hos meg selv. 

 

Mamma som 22 åring

Nå som jeg ble mamma som 22 år, så har jeg i hvert fall merket stor forskjell fra tidligere. Jeg har ikke engang grått av fortvilelse fordi han har vært urolig. Så ja jeg merker at jeg har vokst, og jeg er ikke like ung lenger. Det er overraskende stor forskjell på nå og for noen år siden. Det er vel en grunn for at man i teorien skal vente til man har blitt "voksen" før man får barn. 

 

Så min anbefaling er rett og slett å vente med å få barn til man føler seg voksen nok til å få barn. 

Nå vet jeg lengden hans

  • 09.11.2017 - 17:32

Når Niklas ble født så turte dem ikke å måle lengden hans på grunn av at han lå i seteleie. Så jeg har aldri fått vite ordentlig hvor lang han egentlig var når han ble født, og jeg har heller aldri fått vite det i etter tid, så lenge han måtte bruke pute en lang periode. Men i dag så var vi på helsestasjon på 3 måneders kontroll, og da fikk han både vaksine, noe som forresten ikke gikk så veldig bra, heller det gikk jo bra men han begynte å hyl grine, men det var jeg forberedt på fordi han er veldig følsom av seg. Også veide hun han som vanlig, og han veier nå 5440 gr og han er 61 cm lang. Så han var ganske lang i forhold til vekta, så hun kalte han for lang og slank.

Vekta hans har blitt veldig stabil. Han går bare lenger og lenger opp til normalen, men han ligger fremdeles godt unner den grønne streken dem har. Men på lengde så var han der han skal være i den alderen han er i. Så nå skal han ikke på helsestasjon før han er 5 måneder gammel. Så jeg må si jeg er veldig fornøyd egentlig, med tanke på hvordan ting har vært, så har han virkelig kommet seg som bare det. 

Trenger å finne igjen meg selv

  • 08.11.2017 - 15:00

 

Selv om det å bli singel igjen har vært utrolig tungt for meg på veldig mange måter, så merker jeg at jeg trenger å kjenne på den sorgen. Og jeg kjenner allerede at det begynner å bli bedre. Jeg tror jeg har godt av å kjenne på de vonde følelsene for å vite hva som er rett og galt. Jeg har til og med blitt borte fra meg selv litt etter litt fordi jeg kun har tenkt på de rundt meg, og ikke meg selv. Når jeg var i et forhold, så gjorde jeg alt for den gutten. Jeg tenkte ikke på meg selv i det hele tatt, bare på han og barna. Det er ikke sunt, og det har jeg funnet ut av nå. 

Jeg kjenner at jeg har mistet meg selv veldig mye på de årene her, så det å bli singel tror jeg egentlig bare er sunt for meg. Jeg kan finne tilbake igjen til meg selv, og kan tenke mye mer på meg selv og mine behov. Jeg har stoppet meg selv for å gjøre ting jeg vil gjøre fordi jeg har vært redd for at den jeg har vært sammen med ikke skal like det jeg vil. Og det har stoppet meg for å gjøre veldig mye. Jeg har ikke klart å følget drømmene mine, og det skal det bli en stopp på nå.

Jeg har begynt å tenke på en helt annen måte etter alt som har skjedd. Jeg lever faktisk kun engang, og det livet skal faen meg bli bra.. Jeg skal ikke lenger gå å tenke på alt jeg vil gjøre, men ikke gjør. Jeg må bare sette meg ned å skrive ned mål for mål, og faktisk gjøre de målene jeg setter for mitt liv. Jeg må komme meg videre. Nå har jeg stått på vent i lang tid, og nå er jeg faktisk lei av å ikke leve. Jeg har ikke hatt det livet jeg har hatt lyst på. Det er ikke min eks sin grunn, men min egen hvis det ble noe misforståelser. Jeg har bare meg selv å takke for å ikke har fulgt drømmene mine. 

Jeg vil ikke lenger gå å tenke på alt jeg kunne ha gjort, men som jeg ikke gjør. Jeg vil gjøre som jeg vil, og ikke tenke på alt jeg ikke har fått gjort. En dag så dør man plutselig, og jeg vil ikke dø før jeg har gjort det jeg vil få ut av livet mitt. Det å dø uten å ha nådd noen mål for livet, må være utrolig kjedelig. Ikke det at jeg har planer om å dø, men man vet aldri hva som skjer. Men nå skal ikke jeg snakke om døden! 

Men jeg skal ikke lenger være på vent, nå skal jeg ta tak i livet å gjøre akkurat som jeg vil uten noe stopp. Nå skal livet mitt starte, og jeg skal finne igjen meg selv. 

Tørr ikke å være den jeg vil være

  • 05.11.2017 - 21:56

 

Det er litt flaut å innrømme, men jeg tørr ikke å være den jeg faktisk vil være. Jeg er den sjenerte jenta som alltid holder munn. Jeg sier ikke mye, og jeg tørr nesten aldri å åpne meg til noen ansikt til ansikt. Jeg har heller ikke turt å slippet meg litt løs, fordi jeg vet at andre forventer at jeg ikke gjør det. Det er så utrolig teit, jeg vet det. Men jeg tørr ikke å være den jeg vil fordi jeg vet at folk kommer til å reagere, fordi dem ikke er vandt til å se meg som den personen. 

Jeg vil være den som prater med folk uten å være redd for å ikke bli hørt. Det er nemlig det som gjør at jeg ikke sier så mye. Jeg er redd for at ingen hører det jeg sier. Jeg vil også være den jenta som kan gjøre noe barnslig eller være litt mer frempå, men jeg vet at folk ikke tror at jeg kommer til å være sånn, og det gjør meg redd for å faktisk slippe meg litt løs. 

Når jeg fikk i meg alkohol før, så kunne jeg være den som skravlet mye, og den som faktisk kunne danse litt å gjøre litt. Etter at folk har kommentert på at jeg faktisk gjorde sånn og sånn, så turte jeg plutselig ikke å gjøre det lenger.. Folk virker sjokkerte for at jeg gjør det ene og det andre, og da tørr jeg plutselig ikke mer. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er sånn. Jeg klarer liksom ikke å være den jeg innerst inne er, fordi jeg er redd for å få kommentarer på det - for da blir det plutselig ikke til at jeg klarer det noe mer. 

Det er så tragisk at jeg er sånn. Jeg vil ikke være sånn! Dette er faktisk noe jeg aldri har sagt til noen før. Men jeg merker at det er en lettelse å faktisk skrive det jeg føler.

Jeg vil virkelig forandre meg som person. Jeg vil tørre å slippe meg løs, og jeg vil ikke være sjenert lenger. Jeg vil ikke være hun stille som sitter i et hjørne. Jeg vil ikke være den jenta jeg har vært i så mange år. Jeg vil forandre meg mye, og jeg håper at jeg kan klare å jobbe med den saken. Jeg vil ikke være redd for hva alle andre mener om meg. Men jeg vet at det kommer til å bli hardt for meg og komme meg ut av den komfortsonen, men hvis jeg skal være den jeg vil være, og den jeg egentlig er innerst inne, så må jeg bare prøve så godt jeg kan. Det kan sikkert ta sin tid, men jeg må bare ta steg for steg å håpe at jeg kan klare å bli den jeg vil etter vært!

Jeg er forelsket på nytt

  • 05.11.2017 - 17:23

Det er så utrolig rart hvordan det går an å bli så utrolig forelsket i en person som er din. At man kan bli så forelsket, å elske noe så høyt som man gjør med barnet sitt. Jeg klarer ikke å slutte og se på Niklas noen ganger, fordi jeg synes han er så utrolig fin, at jeg blir helt besatt av hans utseende. Han er en så utrolig fin liten baby, og jeg blir så lykkelig av å se det lille ansiktet hans. Tenk at jeg har klart å lagd noe så fint. Det å være en mamma må være noe av det beste jeg har gjort i løpet av livet mitt. 

Det er ingen gutter som kommer til å bety mer for meg en barna mine. Og barna mine kommer aldri til å svikte meg på samme måte som andre gutter kan gjøre. De tre guttene mine har jeg i livet mitt uansett hva. Vi kan tilgi hverandre og vi kan være så uenige men samtidig være veldig glade i hverandre. En sånn type kjærlighet er det ikke sikkert at man kan få av en annen gutt noen gang! Barna mine betyr virkelig alt for meg, selv om de kan gå meg på nervene inni mellom, men det kan nok jeg gjøre med de også.

Mamma kjærligheten kan ikke måles med noe!

Livet blir lysere for hver dag

  • 04.11.2017 - 19:17

Det er helg igjen, og det er noe jeg faktisk setter stor pris på. Vi har ingen tider å forholde oss til, og jeg må ikke plutselig ut å kjøre for å hente Marius i barnehagen. Vi kan bare ta livet med ro å gjøre hva vi vil. Så helgene er gode å ha inni mellom. I dag så ble det til at jeg kjørte Joachim bort hos oldeforeldrene hans, han ville være med oldefaren sin en tur, også ble han med hos en kompis av seg litt senere på dagen. 

Jeg og de to minste guttene har vært litt på farten i dag. Vi har egentlig bare kost oss som bare det. Jeg begynner å få det litt bedre om dagen, og mye av det har nok litt med at jeg fremdeles har god kontakt med eksen min, og det har ikke vært noe uvennskap nå i det siste. Det hjelper nok på veldig mye, og det er også bra for ungene sin del at vi er på talefot og kan være i samme hus uten noe tull, så vi har det bedre med hverandre nå, en det det var før, og det er bra for oss alle. Det at vi klarer å være venner nå etter alt som har vært, det er egentlig helt utrolig - men jeg er så utrolig glad for det! ;-)

 

Niklas 3 måneder

  • 03.11.2017 - 21:07

 

Nå er Niklas 3 måneder allerede. Det er helt sykt hvor fort tiden egentlig går. Jeg synes tiden går alt for fort, og jeg merker forandringer på han hele tiden. Niklas følger veldig mye på det som skjer, og han har blitt litt leken. Han elsker oppmerksomhet, og smiler og ler når vi tuller med han. Det blir bare morsommere for hver dag. Han har også begynt å bli litt små skeptisk på mennesker han aldri har sett før.

Han har også fått ganske faste tider på legging og mating. Han begynner som regel dagen mellom 7 og 8 på morgen, også er han som regel i seng for natten ved 9 tiden på kvelden. Han sover fremdeles litt mye på dag tid, men ikke like mye lenger. Han er våken i hvert fall rundt 3 nesten 4 timer om gangen før han sover en liten stund igjen. 

 

Endelig en veldig god nyhet

  • 01.11.2017 - 17:20

Nå har vi kommet til november måneden allerede. Dette er faktisk en dag jeg har gått å ventet på i lang tid nå. Den 13 september så fikk nemlig Niklas på seg pute, fordi hoftene hans var litt umodne etter at han hadde ligget i seteleie i magen min i noen uker før fødselen. Så i dag så hadde jeg time igjen, og da fant dem ikke noe galt med hoftene hans, så i dag kunne jeg legge igjen puta på sykehuset.

Jeg må si at det var utrolig godt å få den nyheten. Jeg var så redd for at han måtte bruke den lenger. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at dem tok på han pute så har slipper å få skader av det i senere tid, men det er veldig tungvindt og mye mer jobb når den puta må være på. Men nå er den endelig vekk, og vi begge to er veldig fornøyde. Niklas får endelig sparket litt mer med beina sine, og får rett og slett vært litt mer aktiv en det han har fått vært før. Og neste uke så skal vi på helsestasjon igjen på 3 måneders kontroll, og da får jeg endelig vite hvor lang han egentlig er. Han har aldri blitt målt enda. Kun jeg som har målt han så vidt det er når han først har strukket litt på beina sine, men det er jo bare sånn ca måling. Men nå får jeg snart vite litt mer om hvor lang han egentlig er.

Tina - mamma til tre gutter i en alder av 22 år

Ble mamma for første gang som 13 åring, og fikk mitt andre barn som 16. Jeg flyttet også for meg selv som 16 åring, sammen med min daværende samboer. Ble gravid igjen som 21 åring, og er nå alenemamma til tre gutter i en alder av 22 år! Noe du lurer på kontakt meg på epost tinaandreassen@outlook.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • TradeTracker sørger for at affiliates tjener penger på nettstedene sine. Registrer deg i dag du også!
    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no