Mammaentiltre | 22 år, og alenemamma til tre gutter!

SheIn -Your Online Fashion Cardigan Sweaters

Månedens oppsummering av august

  • 31.08.2017 - 18:20

I august så var det mye som skjedde, og det var mye som ikke var helt som forventet. For å være ærlig så har august både vært en veldig fin måned, men den har også vært veldig ille!

Opptur

Etter å ha ligget på sykehuset i 10 dager, så var jeg utrolig lettet for å kunne få lov til å reise hjem til barna mine. Det var så utrolig fælt å måtte være borte fra barna mine så lenge. De begge to hadde jo vært borte fra meg enda lengere også på grunn av sommerferie. Så Joachim rakk jeg ikke å se før jeg kom hjem fra sykehuset, og Marius fikk jeg bare noen få dager sammen med før jeg ble innlagt på sykehuset. Så det var utrolig godt å kunne komme hjem igjen til de.

Nedtur

Nedturen i hele august må være den forferdelig fødselen jeg fikk. Jeg trodde det kom til å gå bra å føde vaginalt selv om Niklas lå med rumpa ned. Jeg fikk beskjed om at det kom til å gå veldig fint, fordi niklas var ikke så stor og det var Marius når jeg fikk han. Så derfor fikk jeg høre at jeg kom til å klare det veldig fint. Problemmet var jo at vannet mitt aldri gikk, så det endte med at de tok vannet selv, og da kom beina hans ut istedenfor rumpa, og da var det litt avhvert som skjedde. Det ble mye panikk rundt i rommet for å si det sånn. Niklas sluttet også å puste, og jeg ble borte en liten periode men kom meg veldig fort igjen, men da ble jeg lagt i narkose og fikk ikke med meg resten. For å være ærlig så er jeg veldig glad for at jeg ikke fikk med meg alt igjennom fødselen.

Været

Været i august har vært litt opp og ned. Det har vært en veldig god blanding mellom sommer og høst. Nå på slutten av august så har det faktisk vært helt nede til 4 grader om nettene og tidlig om morgen.

Bilder

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Høydepunkt

Jeg har blitt tre barnsmor til tre fine gutter. Og de alle er friske. Det er ingenting som er bedre en det. Jeg kunne ha mistet Niklas, så jeg er evig lykkelig for at jeg har han her! Klarer ikke tanken på at jeg kunne ha fått et dødt barn!

Cravings

Cola og energi drikke. Det er kanskje ikke så rart at jeg har så mye lyst på energi drikke når jeg har holdt meg unna i hele svangerskapet. Men jeg har ikke vært så ille som jeg var før jeg ble gravid.

Mest leste innlegg

Velkommen til verden, Niklas♥

Det ble en dramatisk start på livet

Den verste barseltiden

Ja, jeg er alenemor til tre!

 

Instagram kontoen min

Følg meg på Instagram HER, du kan også følge meg på facebook HER!

Hjemmebesøk av helsesøster

  • 30.08.2017 - 21:34

I dag så fikk vi besøk av helsesøster for første gang. Jeg fikk masse papir om diverse ting som er greit å vite litt mer om når man har blitt mamma på nytt. Det er veldig mye jeg faktisk har glemt etter at jeg fikk Marius, samtidig som at det er noe jeg husker, men det er uansett veldig greit å få litt ny infomasjon om det å være mamma til en liten en. Jeg har også blitt tilbydd om å være med i barselgruppe, det tilbudet fikk jeg også sist gang, men da takket jeg nei. Nå er jeg fremdeles litt usikker, men jeg skal uansett tenke litt på det.

Niklas har jo som jeg sa slitt veldig mye med magen sin i det siste, men har heldigvis ikke vært like ille i dag, men jeg måtte allikevel bare ta det opp med helsesøster når hun først var her, og hun sa at jeg bare skulle gi det ett par dager ettersom at jeg nettopp har begynt å gi han en annen type morsmelkerstatning, men hvis han ikke ble bedre så skulle jeg kontakte henne også skulle hun gi meg noen andre råd, og kanskje noe annet jeg kunne gi han. Det er jo ikke noe morsomt for noen av oss at han er så urolig på grunn av magen sin.

 

Vi fikk også veid han i dag, og han veier nå 3350 gram, noe som var veldig bra med tanke på hvordan vekten hans har vært. Han spiser jo fremdeles ikke like mye som en baby på hans "alder" skal gjøre. Han drikker bare mellom 60-90 ml, og vanligvis så er det vel rundt 120 som er normalt. Men han er jo litt mindre en mange andre på samme uke, så det har nok litt med det å gjøre også, men helsesøster sa at det var en veldig fin vekt på han. Jeg ble nemlig litt bekymret over at det kanskje var litt for lite med tanke på at sist han veide seg så var han 3110 gram, og det var for 8 dager siden, men hun sa at han lå innenfor det som var normalt.

Jeg ble rørt av dere

  • 25.08.2017 - 20:57

Tusen takk for alle fine tilbake meldinger jeg fikk i går etter mitt siste innlegg. Jeg er utrolig følsom om dagen, så jeg ble nesten litt rørt. Det er så koselig å få høre så mange koselig tilbakemeldinger på hvordan dere ser på meg som mamma, og hvor mye dere tror jeg kommer til å takle dette. Det er bare å fortsette og sende meg mail og sånt hvis det skal være noe. Eposten min står på bloggen, men hvis du ikke finner det så kan du kontakte meg på tinaandreassen@outlook.com, hvis det er noe du vil dele med meg eller bare vil prate litt! ;-)

Idag så reiste vi bort hos moren min en tur for å spise middag. Inni mellom så er det litt godt å kunne reise bort å få middagen servert. Jeg er så utrolig lei av å finne på middager, og det å lage middag om dagen. Jeg kunne ønske jeg klarte å finne på noe nytt. Jeg er så utrolig lei alt av middagen som jeg pleier å lage. Det er veldig fort gjort å lage mye av det samme om og om igjen, så nå er jeg veldig lei. Kunne tenkt meg å lage noe jeg aldri har lagd før, men det er ikke bare bare og finne noe mat på nettet som ser godt ut, haha! Ellers så har dagen bare gått i avslapping. Jeg merker at jeg har vært veldig trøtt i dag, så jeg har faktisk sovnet litt på sofaen i dag mens barna har vært på skole og barnehage og Niklas lå å sov. Noen ganger så kan jeg trenge å sove litt på dag tid mens lille gutt sover, så lenge jeg er oppe litt om nettene nå. Det er ikke mange timene jeg får med søvn lenger, så da må jeg bare passe på å slappe av litt når jeg har mulighet. Det er ikke ofte jeg trenger ekstra søvn, men akkurat i dag så trengtes det. Det er faktisk første gangen jeg har sovet litt på dag tid etter at jeg fikk Niklas også når jeg tenker meg om.

Ha en fin fredags kveld alle sammen!♥

Ja, jeg er alene mor til tre!

  • 24.08.2017 - 17:50

Jeg får stadig spørsmål av alle om hvor barnefaren er hen i bildet. Jeg vil ikke skrive noe som helst om noen av fedrene til barna mine fordi det er privat, og selv om jeg har valgt å blogge, så har ikke de valgt å være på bloggen. Så derfor skal de få lov til å holdes ute av min blogg, og det må nesten bare dere respektere. 

Jeg er alenemor til de tre guttene mine, og jeg klarer meg veldig fint. Jeg har familien rundt meg som hjelper til å støtter hvis det trengs. Så langt så har jeg ikke hatt noe behov for hjelp. Den eneste hjelpa jeg har spurt etter var om noen kunne passe Niklas mens jeg farget håret, men noe mer en det har jeg ikke trengt. Jeg er veldig sånn som vil klare alt selv, og jeg klarer det ganske greit. Jeg synes ikke at det er så vanskelig som mange skal ha det til. Jeg har fått høre i så lang tid av folk som ikke kjenner meg, og folk som ikke kjenner meg godt nok at jeg kommer til å slite med tre barn i hus. At det kommer til å bli for krevende, og at jeg kommer ikke til å klare dette her alene. Men som sagt, de folkene kjenner ikke meg. De som kjenner meg godt vet at jeg klarer dette her med strak arm. Jeg er ikke den personen som ikke får til ting jeg må få til. Jeg har alltid vært en person som har klart meg ganske greit i alle situasjoner, og grunnen til det er nok fordi jeg ble veldig fort "voksen", og jeg er vandt til å ha en stor familie, og jeg er vandt til å håndtere barn på grunn av min familie. Så derfor har ikke jeg så mye problemer med å ta meg av tre barn alene. Dessuten så er både Joachim og Marius veldig store, så det er ikke så mye jobb med de lenger, de klarer veldig mye selv. 

Så langt så trives jeg i morsrollen min, selv om jeg ble sittende med rollen alene. Jeg synes ikke at det er noe morsomt at ting har blitt slik her, men det er slik det har blitt, og da må jeg bare gjøre det beste ut av det. Nå håper jeg bare at alle kan slutte å spørre så mye om fedrene til barna!

Lille gutt er faktisk allerede 3 uker gammel i dag♥ Tiden som trebarnsmor har gått utrolig fort. Nå er det ikke lenge til han er en måned gammel. Jeg tror det blir litt morsommere når han blir litt større, det gjelder både for meg og for brødrene hans. Nå ligger Niklas for det meste og sover, og det er jo ikke like morsomt. Det blir litt mer spennende når han begynner å smile bevist og når han kan lekes litt med!

Den verste barseltiden

  • 20.08.2017 - 19:49

Barseltiden min ble ikke helt som forventet. Jeg fikk ikke ha min egen sønn på rommet mitt den første natten engang. Jeg hadde han på rommet fra da jeg kom innpå rommet til leggetid, og da kom det ei som jobbet der som ville ta med seg Niklas for å se litt på han, og det var på grunn av fødselen jeg hadde. Men hun kom aldri tilbake igjen med han, og da fikk jeg også høre i etter tid at derfor han ikke kom tilbake var fordi han mistet pusten sin, så de måtte gi han oksygen for å få han tilbake, så da hadde de han på overvåkning i to dager. Han kom seg veldig så de regnet med at alt var i orden igjen, så jeg fikk han tilbake igjen på rommet mitt den tredje dagen. Jeg ble så fornøyd for at jeg endelig kunne få barnet mitt sammen med meg igjen. Men jeg tok gleden på forskudd, for plutselig så fikk han puste problemer igjen, og det skjedde spesielt når han skulle ha mat. Han ble også helt slapp hver gang han spiste, og det var jo mye fordi han mistet pusten, så vi fikk ikke i han noe spesielt med mat. Så han gikk ned alt for mye en det som er normalt når babyen er født, og det tok lang tid før vekten hans snudde seg. Når vekten hans først snudde seg så gikk han bare opp 3 gram, og han tok ikke mer en 20-30 ml på flaska. 

 


 

 

 

 

Han hadde så mange metningsfall mens vi lå på sykehuset, så de på lillehammer måtte til og med ringe til rikshospitalet for å høre hva de kunne gjøre med han. De vurderte å ta oss inn til Oslo for at de skulle ta et rør ned i halsen på han, og se hva som egentlig var galt. Hvis det var det dem kanskje trodde det kunne være så kunne det hende at de måtte brenne bort noe i halsen på han. Jeg gikk rundt og visste ikke hva som kom til å skje, og var rett og slett livredd for at de skulle gjøre en operasjon på han. Etter vært så fikk jeg beskjed om at de ikke ville gjøre noe med han, så jeg måtte ligge på sykehuset litt lenger for å se om ting roet seg. Det gjorde det heldigvis så det ble ikke noe tur til rikshospitalet allikevel, og det er jeg overlykkelig for. De på rikshospitalet ville helst ikke gjøre noe med han, fordi det var en stor risiko å gjøre det de skulle gjøre, så de håpet på at de kunne få slippe å gjøre noe med Niklas. 

På førsten mens Niklas lå oppe på overvåkning, så måtte jeg ligge nede på barsel avdelinga. Der følte jeg meg veldig mislykket. Jeg gikk mye rundt i barsel avdelinga uten babyen min, mens jeg sa alle de andre fornøyde og blide foreldre som trillet rundt med sine små. Mens jeg hadde barnet mitt et annet sted, og jeg kunne ikke ha tid sammen med han alene. Når jeg skulle sitte med han så måtte jeg sitte å passe på masse ledninger, og det var mange ansatte som satt der, og andre foreldre med sine barn. Så jeg hadde ikke noe alene tid med Niklas de første dagene. Etter vært så fikk jeg heldigvis vite at de hadde et ledig rom til meg oppe, sånn at jeg skulle få slippe å være på barsel avdelinga. På det rommet var det også tv på rommet, så dagene gikk litt bedre når jeg kom meg opp. Jeg brukte uansett masse tid innpå rommet der Niklas lå.

Etter vært så kunne jeg til og med få lov til å ha han innpå rommet sammen med meg, men da måtte jeg ha med meg den marskina som målte alt med han, sånn at de som jobbet på avdelinga fikk se om alt sto bra til selv om jeg hadde med meg han i et annet rom. På min siste natt på sykehuset før hjemreise så fikk jeg ha han innpå rommet sammen med meg om natten. Jeg var så utrolig fornøyd, og han hadde også fått av seg alle de ledningene. Alt gikk så utrolig bra, så jeg kunne faktisk få lov til å reise hjem den søndagen istedenfor på mandag. Jeg som egentlig bare skulle ligge på sykehuset i en natt endte opp med å ligge på sykehuset i 10 dager. 


 

 

Jeg har alltid følt litt skyldsfølelse for det som har skjedd. Jeg tenker nemlig litt sånn - tenk hvis jeg hadde valgt keisersnitt med engang istedenfor å prøve meg på setefødsel, så er det kanskje ikke sikkert at det som skjedde hadde skjedd. Men det vet jeg faktisk ikke. Det kunne ha skjedd det samme uansett, men jeg føler fremdeles på den skyldsfølelsen.

En ny hverdag med baby i hus

  • 19.08.2017 - 20:51

 

Nå i det siste så har det vært lite med blogg oppdateringer, men det er rett og slett fordi det har vært noe som har skjedd hele tiden etter at jeg kom hjem i fra sykehuset. Jeg har hatt litt besøk, og jeg har vært litt på besøk hos folk. Det er mange som vil hilse på lille Niklas, og sånn er det vel på førsten når man får et barn. Jeg synes også tiden bare flyr av gårde etter at jeg fikk en liten baby i hus igjen. Jeg føler ikke at jeg gjør noe annet en å mater og skifter bleier på han, også er det jo å vaske flasker veldig ofte, og få ordnet en ny flaske til neste måltid. 

Med det sagt så synes jeg at jeg har kommet inn i denne rollen her veldig bra. Jeg har allerede klart å få en rutine på ting, så alt går utrolig bra selv om jeg har to andre barn å ta meg av også. De er forresten veldig flinke med Niklas de to også. Merker at Joachim og Marius er stolte brødre i hvert fall, og det er ingen ting som er bedre en det. Niklas er også bare våken en gang om natten, noe som jeg er veldig fornøyd med. Han får som regel sitt siste stell rundt 23 tiden, og da sover han til 3-4 om natten og da får han en flaske til og da sover han til klokka er rundt 7 på morgen. Så jeg skal ikke klage for å si det sånn. Han har hatt to netter nå da han har vært litt urolig på grunn av mage vondt, men det har ikke vært sånn skikkelig skriking eller, men da hjelper det at jeg bare sitter litt med han til han får sove igjen og da går det ganske greit resten av natten.

Niklas 2 uker gammel

  • 17.08.2017 - 20:00

 

Det er helt utrolig hvor fort tiden har gått etter at jeg fikk Niklas. Tiden på sykehuset føltes lange og triste, men etter at jeg kom hjem så har tiden bare flydd av gårde. Niklas er allerede 2 uker gammel i dag, og han forandrer seg for hver dag som går. I løpet av tiden på sykehuset så har han slitet med å få i seg mat, så han gikk veldig mye ned i vekt. I dag så var vi på helsestasjon igjen, og han har faktisk lagt på seg 70 gram på to dager. Så nå veier han 2970 gram, og fødselsvekta hans er 3010, så det går fremover og det er jeg så utrolig glad for. Jeg var faktisk veldig nervøs for å dra på helsestasjon i dag fordi jeg var så redd for at han ikke hadde lagt på seg nok, men nok en gang så overrasker han. Han har begynt å spise mye bedre nå en det han gjorde før, og det er så godt at det går den riktige veien.

Hadde angst for å miste et lite spedbarn

  • 16.08.2017 - 21:06

Nå er jeg veldig stolt over lille Niklas. Som jeg har sagt så har jo han vært veldig vanskelig å få i mat, og er jo litt det enda også. Men i går kl 21 så fikk jeg faktisk i han mellom 75-80 ml på flaska. Og det samme skjedde ved 12 tiden i natt og en gang til i natt, og i dag tidlig. Men så har han vært litt vanskelig igjen, og jeg har da bare fått i han 40 ml, men istad ved halv 7 tiden så fikk jeg i han 80 ml. Så dette her går virkelig fremover og jeg kjenner jeg blir så utrolig glad. Det er så mye forandringer jeg merker på han siden da vi lå på sykehuset.

Når jeg lå på sykehuset så var jeg rett og slett små redd for hvordan ting ville bli. Ikke fikk vi i han mat nesten og han kom med mange rare lyder, og mistet pusten inni mellom. Jeg skal innrømme at jeg gikk rundt å var redd for at jeg kom til å oppleve at jeg kom til å miste et lite spedbarn.  Jeg ble deprimert mens jeg var på sykehuset fordi jeg konstant gikk rundt å hadde angst for hva som kom til å skje. Jeg fikk både mange gode nyheter på sykehuset, men jeg fikk også mange skuffelser mens jeg lå der. Jeg hadde aldri ro rundt hodet mitt, og gikk bare rundt å tenkte på alt mulig rart. Ikke nok med det at jeg lå på sykehuset med et sykt barn, jeg hadde også to barn som var hjemme som savnet meg, og jeg savnet de. Det gjorde ikke ting noe lettere for å si det sånn!

Nå er jeg hjemme og alt går så utrolig bra med Niklas. Det er akkurat som om at jeg har en helt ny baby i forholdt til på sykehuset, noe som er så utrolig positivt. Jeg blir så stolt hver gang jeg merker en liten forandring på han. I morgen så skal jeg en liten tur på helsestasjon igjen for å se om han har gått opp litt mer, og det håper jeg virkelig at han har gjort. Det er litt rart om han ikke har gjort det med tanke på hvor mye mat jeg faktisk har fått i han nå. 

Jeg er redd han ikke får i seg nok mat

  • 15.08.2017 - 17:12

 

I dag så har det vært planleggingsdag i barnehagen til Marius, og det er det i morgen også. Hva vi skal finne på i morgen det vet jeg ikke. Merker det blir litt kjedelig for Marius å bare gå hjemme en hel dag, men det er liksom ikke så lettvint og bare reise bort akkurat når jeg vil nå som jeg har fått en baby i hus. Jeg må planlegge litt bedre før jeg kan finne på noe! 

I dag så har vi vært en tur på helsestasjon med Niklas. Han får jo nå tett oppfølging ang vekten hans. Han hadde bare gått opp 10 gram fra i går til i dag, og det er jo ikke akkurat så mye, men det går jo uansett den riktige veien, han hadde i hvert fall ikke gått ned i vekt. Han har spist litt mer mat i dag enn det han gjorde i går, så jeg håper at han har gått opp enda mer neste gang vi skal på kontroll igjen. Jeg skal innrømme at jeg er veldig redd for at han ikke skal få i seg nok, men samtidig så må han jo ha fått i seg litt også. Han har jo alltid noe i bleia når jeg skifter på han, og hadde han ikke fått i seg nok så hadde det jo ikke vært så mye i bleia hans de gangene jeg skifter på han.

Han er også en veldig rolig baby, og det er veldig godt. Han gråter bare hvis han er sulten eller hvis bleia er full og hvis han vil ha kos, noe han forresten vil ha storsett heletiden, haha. Det er tydeligvis bedre å ligge og sove på fanget til mamma en i senga si. Det gjør meg ingenting på kveldstid, men på dagen så kan jeg ikke sitte med han i fange heletiden. Jeg har jo andre oppgaver å drive med hjemme også, men der er jeg også litt heldig egentlig, for hvis jeg ordner til han på gulvet så ligger han der og er helt stille sånn at jeg får gjort litt smått allikevel. Og han har to store brødre som virkelig passer på han. 

Endelig hjemme ifra sykehuset

  • 14.08.2017 - 21:52

I går så kom jeg endelig hjem igjen ifra sykehuset. Egentlig så skulle jeg være på sykehuset til i dag, men jeg spurte rett og slett bare om lov til å kunne få lov til å reise hjem en dag før, og heldigvis så gikk det i orden. Jeg så ingen grunn for å være der en dag ekstra når det hadde gått så bra i noen dager i forveien uansett, og det var også de som jobbet der enige i.

Det har vært mange vanskelige dager på sykehuset. Jeg har jo blogget litt om det! Jeg har aldri vært så redd noen gang for at det skulle skje noe med barnet mitt. Det var ikke noe koselig at han måtte ligge med masse ledninger og at det kom pipe lyder og det så ut som at han skulle miste pusten opp til flere ganger. Vi er ikke helt hundre prosent sikre på hva som har gjort at ting har vært slik, men de mistenkte jo det at han kanskje ikke var helt moden nederst ved pusterøret. Han mistet jo pusten i det de tok han ut av magen min, så det kan ha noe med fødselen å gjøre, eller så kan det være en annen grunn for det. Han lå jo veldig rart til når han lå i magen, så det er mulig det er noe av grunnen til at ting har vært slik det har vært.

Ting går heldigvis mye bedre nå. Han hadde også problemer med å spise mat mens vi lå på sykehuset, men det kommer seg sakte men sikkert. Han er snart to uker gammel og spiser bare mellom 40-50 på flaska og skulle vel egentlig ha spist mer en det. Så jeg må gi han forsterket melk sånn at han legger på seg selv om han ikke drikker så mye av flaska. Jeg håper dette er noe som kommer til å bli bedre ganske fort!

Jeg fikk ikke engang lov til å ha han innpå rommet sammen med meg den første tiden, så hvis jeg skulle være sammen med mitt eget barn så måtte jeg sitte innpå et rom der det lå andre babyer, og der det var andre foreldre og ansatte som satt. Jeg kjente jeg ble veldig lei av det, men det var jo selvfølgelig for det beste for barnet mitt, men jeg følte meg på en måte litt som en mislykket mamma på en måte. Etter vært så kunne jeg i hvertfall ha han innpå rommet sammen med meg på dag tid, men han hadde fremdeles ledning på seg, men det var heldigvis mindre ledninger på han. Og kort tid etterpå så fikk jeg beskjed om at han ikke trengte noen ledninger på seg i det hele tatt. Jeg ble så utrolig glad når jeg fikk høre det, og min siste natt så kunne jeg også få ha han innpå rommet mitt om natten også, det var så utrolig godt å kunne få den ordentlige følelsen på at jeg faktisk hadde blitt mamma, og at jeg kunne få lov til å ta meg av mitt eget barn helt alene. 

Nå er jeg glad vi er hjemme, også håper jeg bare at han kan bli enda litt flinkere med mat spisinga si, og at han kan legge på seg litt mer. Jeg skal heldigvis oftere på helsestasjon for å følge opp vekten hans, og det er en god trygghet for meg, da finner jeg i hvert fall ut om han legger på seg eller ikke.

Kanskje en tur på rikshospitalet

  • 10.08.2017 - 10:32

 

I dag er Niklas allerede en uke gammel. Jeg synes tiden har gått både sagte og fort. Jeg merker at dagene på sykehuset er litt lange når jeg bare går rundt og ikke får ordentlig svar på det jeg vil. Dem sier ikke noe om når vi kan reise hjem, fordi dem vet ikke selv. Så jeg går bare rundt og tenker "kan jeg reise hjem i morgen? Eller må jeg bli til over helgen?" Jeg vet liksom ingenting, og det er rett og slett slitsomt. Også er det noen ganger det høres ut som om at jeg kan reise hjem ganske så snart, også høres det plutselig ut som om at vi må være her en stund! 

Jeg skal ærlig innrømme at dette her tar på. Jeg hadde aldri sett for meg at det skulle skje så mye, når det har gått så bra med mine andre gutter. Det er så typisk at dette skulle skje nå som jeg har fler barn. Det hadde vært litt bedre hvis det kunne ha skjedd når jeg ikke hadde hatt fler en den på sykehuset - ikke det at det hadde vært noe koselig uansett, men det gjør ekstra vondt for meg å være her når jeg har flere barn hjemme. I går fikk jeg også beskjed om at de hadde ringt til rikshospitalet for å høre om hva de skulle gjøre, så det kan hende at vi må dit en tur. Dem hadde sagt at de skulle ringe opp igjen hit, men når jeg spurte hun som jobber her i går, så hadde de ikke fått vite noe enda. Så nå går jeg rundt og bare håper på at jeg skal få vite noe. Det som gjør dagene mine litt bedre er at jeg ser at det begynner å gå fremover, men han sliter fremdeles med metningsfall og han er veldig opp og ned med spisinga si, noen ganger så drikker han bare 30 ml og andre ganger så drikker han nesten 60 ml, så det er veldig ustabilt. Men jeg krysser fingrene for at jeg får noen svar snart, og at lille gutt kan bli ordentlig frisk sånn at jeg kan komme tilbake til guttene mine og starte en ordentlig hverdag igjen.

Han ligger med hjertemåler og pulsmåler

  • 08.08.2017 - 14:44

Tenkte jeg kunne gi en liten lyd fra meg igjen. Jeg ligger fremdeles på sykehuset og skal ærlig innrømme at jeg lengter veldig mye hjem. Jeg vil hjem til de andre barna mine og jeg vil hjem til hverdagen. Det er veldig mye som har skjedd og fremdeles mye som skjer her på sykehuset.

Niklas fikk jo en litt tøff start på livet, men han klarte seg. Etter vært fant de ut at han sliter litt med pusten sin etter et måltid, så han har nå vært på overvåking igjen i to dager for at de vil sjekke han ordentlig. Så han ligger nå med hjertemåler og pulsmåler, og alt som er døgnet rundt og har nå gjort det i to dager nå. Det eneste de har funnet ut er at han kan ha en umoden brusk av noe slag i halsen. Det var ikke noe farlig og det var noe han ville vokse fra seg.. 

Problemet nå er egentlig det at han blir så trøtt og sliten hver gang han spiser mat. Så måltidene hans blir ikke så store. Han er 5 dager gammel allerede og spiser fremdeles bare mellom 20 og 30 ml på flaska, og det er ikke akkurat mye. Så nå håper vi alle på at han bare kan få i seg mer mat, sånn at han kan vokse seg større og blir litt sterkere i kroppen, og først når vi får han til å spise mer mat, så er det ikke sikkert at han blir så sliten etter måltidene og sliter nok ikke så mye med pusten etterpå.

 

Bilder av to stolte storebrødre!♥ Og begge to vil ha oss hjem♥

Det ble en dramatisk start på livet

  • 05.08.2017 - 09:45

Hei, og god morgen!

Barsel tiden min ble ikke helt slik jeg så for meg at den kom til å bli. Når Niklas kom til verden så ble det en veldig dramatisk start. Så jeg har til og med sovet uten han i to dager nå, fordi dem vil følge med på han selv etter det som skjedde når han ble født. Han har fått opplevd litt på kort tid, men heldigvis så har han det bra nå, og han kommer seg bare mer og mer. Jeg fikk jo ikke med meg når på dagen lille Niklas kom til verden eller, men det har jeg funnet ut av nå. Han ble født 3 august kl 12:39! Og jeg var innpå rommet mitt kl 16:00, så det var ikke så mye tid jeg fikk med Niklas den første tiden. Men jeg har uansett fått kost masse med han de gangene jeg har fått sett han. Han er en veldig rolig og kosete gutt. 

 

Nå fremover så skal jeg få ha han selv, endelig. Det har ikke vært noe morsomt å ikke kunne ha han på rommet selv, men jeg er jo glad for at de ville ha en bedre oversikt over han, sånn at noen fikk fulgt med på han hele tiden. Nå er heldigvis alt i orden med Niklas, og jeg skal få ha han selv.

Den første dagen så var han veldig kvalm og pustet tungt, også var han rett og slett litt blågrå i huden. Så jeg er veldig takknemlig for at de på sykehuset har tatt seg godt av han. Nå har han en kjempe fin farge på huden sin,  så han har virkelig kommet seg. Jeg er så takknemlig for at alt gikk så bra som det gjorde. Jeg kjenner jeg blir lei meg bare av tanken på alt som har skjedd, og hvordan ting egentlig kunne ha blitt hvis de på sykehuset ikke hadde gjort det de gjorde på slutten. Noen minutter med feil den dagen, så er det ikke sikkert at Niklas hadde vært her i dag, og kanskje ikke jeg eller. Men alt går bra med Niklas nå, og lillehammer sykehus har vært kjempe flinke.

Ellers så har jeg det bra. I går så fikk jeg gått en god del, noe som var ganske vondt på førsten, men det gikk faktisk veldig greit rimelig fort, det var bare veldig ømt og stivt i arret på magen med engang, også ble det bedre. Jeg fikk også tatt meg en god dusj, og fikk på meg litt andre klær. Det var rett og slett veldig deilig, haha. Følte meg i mye bedre form med engang!

Jeg fikk også besøk av mamma igjen, og tanta mi og broren min Sindre. Jeg synes det er veldig koselig med besøk nå som jeg ligger på sykehuset. Det er jo ikke akkurat så mye å finne på her. Så jeg er veldig glad i besøk nå om dagen, haha! Når mamma og dem kom hit i går så gikk vi opp for å besøke Niklas der han lå, så da var det Sindre som måtte kjørte meg i rullestol. Jeg fikk beskjed om å ikke gå for langt, fordi jeg har mistet veldig mye blod etter fødselen, også har jeg alt for lite jern i kroppen, så jeg må ta det litt mer med ro, så jeg ble kjørt i rullestol i går.

Og i dag så får jeg besøk av Marius. Det gleder jeg meg veldig til, jeg er veldig spent på hvordan han blir når han for se lille broren sin for første gang♥

Velkommen til verden, Niklas♥

  • 04.08.2017 - 09:34

Nå har endelig dagen kommet. I går den 3 August så ble lille Niklas født. Han var ikke store gutten, han veide bare 3010 gram og var 33 cm lang. Han er nok litt større men de ville ikke måle han ordentlig i går, det ble en dramatisk fødsel!

Jeg våknet av rier i går når klokka var rund halv 6 på morgen. Når jeg da gikk på do så begynte det å renne litt blod av meg, så jeg ringte både mamma og føden på sykehuset, og da fikk jeg beskjed om å komme på sykehuset med engang.

Når vi kom frem så fikk jeg beskjed om at jeg allerede hadde 9 cm med åpning. Og lille gutt lå jo ikke i hodeleie, noe de skulle prøve å ordne på fort som mulig for noen dager siden egentlig, men fikk jo aldri høre noe. Så de fikk tatt en ultralyd av meg når jeg lå der i går, og da lå han med rumpa ned. De ville vurdere hvordan de skulle ta fødselen, om de skulle la meg ta en setefødsel eller keisersnitt.

De kom frem til at de ville ta setefødsel på meg fordi sist jeg fødte så var Marius veldig stor, og det var ikke Niklas. Så de regnet med at jeg kom til å takle en setefødsel veldig fint! 

Jeg lå i noen timer med masse vonde rier. Vannet mitt gikk aldri, så det tok litt tid. Etter vært så fant de ut at de bare skulle ta vannet mitt, så jeg skulle få bli ferdig - men det gikk ikke så bra! Da de tok vannet så var det beina på lille gutt som kom først, også skjedde det noe med navlestrengen, så Niklas sluttet å puste. Det ble mye dramatikk inne på rommet da. Lille gutt sluttet å puste og jeg ble borte litt, så da ble det hastekeisersnitt på meg i går. Jeg husker panikken det var rundt alle på sykehuset, og jeg hadde smerter som jeg aldri har kjent før. Plutselig så lå jeg på operasjonsbordet og fikk narkose og resten husker jeg ikke. Da ble jeg borte, og våknet igjen når klokka var ca 15:00! 

Derfor de ikke fikk målt Niklas ordentlig er fordi han ble liggende i klem inne i magen min, så de var redde for at det hadde skjedd noe med han. Så de ville ikke strekke på han i går. 

Det ble en hard start, med en nær døden opplevelse på oss begge. Men vi overlevde og vi har det bra nå!♥

Termin måneden min

  • 02.08.2017 - 13:48

Nå er vi endelig i august måneden, noe som selvfølgelig betyr at i løpet av denne måneden her så er jeg trebarnsmor. Jeg begynner å bli veldig utålmodig nå, noe jeg tror er veldig normalt på slutten av en graviditet. Jeg har om noen få dager fullført et helt svangerskap fra start til slutt. Det har ikke vært en enkel graviditet, men jeg har virkelig klart meg selv om jeg har gått igjennom mange vanskelige perioder på mange måter. Nå er det bare spennende å se om jeg går helt frem til termin datoen, eller om jeg kommer til å gå noen dager over. Det blir i allefall noen spennende dager fremover. 

Jeg har begynt å grue meg litt til fødsel nå, fordi jeg vet ikke hva som kommer til å skje. Jeg har aldri hatt fødsels angst før, og kan vel ikke si at jeg har det nå eller, men samtidig så skal jeg innrømme at jeg er litt skeptisk på hvordan denne fødselen her kommer til å gå. Jeg både tror og håper at fødselen kommer til å gå fint. Jeg gleder meg i hvert fall til mitt første møte med lille gutt. Og jeg skal si jeg er spent på hvordan de to andre guttene kommer til å ta det første møtet. Jeg regner med at de begge to kommer til å få et fint møte sammen med sin lille bror, men jeg må si jeg er litt ekstra spent på Marius. Nå er Marius vandt til å være den minste, og nå blir han ikke lenger den minste i flokken. Jeg tror ikke at det kommer til å bli noe tull, men jeg må si jeg er spent på om han kommer til å bli små sjalu eller ikke. Jeg håper at alt kommer til å gå bra, og jeg tror egentlig at Marius kommer til å ta det veldig fint. Han er jo ganske stor gutt blitt også, så han forstår jo veldig mye. Det kunne kanskje ha blitt enda litt mer sjalusi hvis han hadde vært mindre, eller kanskje enda eldre.. 

Jeg er veldig sikker på at Joachim og Marius kommer til å bli kjempe flinke store brødre, og jeg tror de begge to kommer til å passe på lille gutt. Han kommer nok til å være heldig som har to store brødre til å passe på seg. Og som de fleste pleier å si "alle gode ting er tre". Jeg gleder meg kjempe masse til dagene fremover, og ser veldig frem til de årene som kommer. 

 

Tina - mamma til tre gutter i en alder av 22 år

Ble mamma for første gang som 13 åring, og fikk mitt andre barn som 16. Jeg flyttet også for meg selv som 16 åring, sammen med min daværende samboer. Ble gravid igjen som 21 åring, og er nå alenemamma til tre gutter i en alder av 22 år! Noe du lurer på kontakt meg på epost tinaandreassen@outlook.com

  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • TradeTracker sørger for at affiliates tjener penger på nettstedene sine. Registrer deg i dag du også!
    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no